Jeg må røyke mindre, drikke mindre, spise mer sunt, trene mer, være mer ute, gjøre mer lekser, lese flere bøker, være mer med gamle venner, være mer med nye venner, være mindre sur hjemme, lage færre "to do"-lister... Og over alt ser jeg medier plapre om å gjøre alt bedre. De har programmer som viser hvor fantastisk Ola Nordmann får det når han slutter å røyke og drikke, og bytter fast-food'en med sunn mat. Han snakker om hvor mye overskudd han har, og hvor lett det er å bæsje.
Jeg føler meg egentlig ikke så veldig usunn eller lat eller noe, det er ikke det. Det er bare det at det alltid er småting som henger over meg i lufta, og som gnager på samvittigheten. Jeg vet at om hun fæle Tracy eller hva hun nå heter fra den britiske "Du er hva du spiser" hadde kjeftet meg huden full. Jeg hadde fått vite hvor ekkel jeg er som forgifter meg med all denne drikken i helgene, og all denne jeg-er-sulten-nå-men-kommer-ikke-hjem-før-om-lenge-maten. Og hun hadde sagt "you disgust me" når hun så hvor lite jeg er ute og rører meg. For man skal jo alltid røre på seg... Ute...Men om jeg da våkner i morgen, tar en kort kald dusj og starter dagen med en banan, for deretter å dra på skolen og gjøre ferdig leksene, trene, spise grønnsaker til middag, lese en god bok og lagt meg ville jeg jo.... - nei vent... Da ville jeg vel egentlig følt meg ganske bra... Crap, det går ikke ann å lyve til denne dumme bloggen engang. Hm... Kanskje - nei, det gidder jeg heller ikke... Helvetes PMS...