Ekte usynglige hester og kreppesengetøy.

Fortid. Bilder.

Det er noe merkelig med det. Når jeg titter på bilder fra sommeren for eksempel tenker jeg "for en fin tid det var". Jeg merker at jeg savner det. Og ikke bare litt. Jeg verker etter det. Jeg ønsker meg tilbake dit, men når jeg tenker meg var det egentlig kanskje ikke så utrolig spesielt som det føles nå. Man sier gresset er grønnere på den andre siden, men jeg syns det er mye grønnere i fortiden...

Jeg savner så mye, og så sårt. Jeg savner Polen-turen og stemningen jeg får når jeg tenker på kveldene der med vennene mine. Jeg savner sommeren for 1 år siden, da det var ordentlig sol og sommer. Jeg savner barndommen da alt var så lett. Det er jo ikke det at alt er så ille nå, for det er det ikke, men jeg bare savner. Noen har vel kanskje en spesiell følelse som er ekstra sterk og dukker ekstra lett opp - og da er min savn.

Jeg savner hytta i marka. Men det er ikke bare noe jeg innbiller meg. Der har jeg ikke vært på mange mange år, og jeg har så fine minner derfra. Det var meg, Tonje, Kristine.<3 -="" andre="" av="" bak="" br="" da="" de="" dem="" den.="" der="" det="" eldst="" en="" far="" fine="" g="" gikk="" gren="" grener="" hadde="" hest="" hesten="" hestene.="" hestene="" hoftene="" hoppe="" hoppet="" hver="" hvis="" i="" ikke="" innimellom="" it.="" kn="" kristine="" kunne="" lekte="" litt="" med="" meg="" name="" ned.="" noen="" og="" opp="" oss="" over="" p="" pappa="" pleiet="" r.="" r="" rakk="" rde="" re.="" red="" rn="" rne="" s="" seg="" sin.="" sitte="" skulle="" sn="" som="" stall="" stien="" store="" strakk="" striglet="" thorbj="" til="" tok="" toril.="" torilds="" tr="" tur="" usynlige="" ut="" ute="" v="" var="" ved="" vi="" you="">
Jeg hadde en stubbe. Alle de fine grenene var tatt, så jeg hadde en stubbe. Men det var den som liknet mest på en hest. De andre var jo bare lange rette grener, men min var en høy stubbe på ca en meter (som da var sånn 10 meter for lille meg), og den delte seg liksom litt øverst, så man fikk et sted å sitte. Den var veldig ekte og fin.

Og på kvelden satt vi inne. Peis, sjokolade, bok, stearinlys og mørke. Særlig mørke. Det var det beste. Det var så skummelt og mørkt inne, og så trygt inne (klisjé klisjé). Og da vi la oss sovnet jeg til den trygge lyden av stemmen til pappa og Thorbjørn utenfor rommene. Og det var kreppesengetøy.

Maja

Det er kun 2594 i Norge som heter Maja. Det kan komme fra navnet Maria som er fra det hebraiske navnet Miriam (ukjent betydning). Kan også komme fra den greske og romerske gudinnen Maia.

Den spanske kunstneren malte to bilder kalt "Den nakne Maja" og "Den påkledde Maja" i 1800. Haha, det er ganske moro.

Jeg liker den påkledde best. Det er liksom noe ubehagelig over nakenbilder av folk som heter det samme som meg. Håper hun fikk godt betalt da hehe.

Djevelens leketøy

Nå sitter jeg og snakker med Vegard på gode gamle msn. Han har visstnok også en blog, så jeg leste innleggene hans. Der snakker han om hvor idiotisk det er med reklame i posten.

Dette fikk meg til å tenke på leketøysbutikk-reklamene vi pleide å få. Jeg og søsteren min kranglet om å få lese den først (jeg snakker om for noen få år siden (om ikke i fjor også)). Det var så moro å se på alle lekene. Selvsagt var det jo litt ekkelt å se disse syltynne Barbiene med bil og båt og hus og hest og alt i rosa, men det var allikevel koselig. (Barbie er liksom litt unnskyldt i min bok, siden jeg selv fant masse moro i å leke med henne.) Men det var så mange andre koselige leker. Bamser og hunder og dukker og biler og togbaner og lekehus i tre og you name it.

Tiden gikk, og interessen for leketøysreklamene forsvant. Dette skyldtes ikke alderen - så absolutt ikke - men lekene. Nå er det ikke bare syltynne Barbier, det er syltynne Bratz med melonhoder. Leppene og øynene er større enn rumpa, og de har kvalmende hore-klær. Og ikke nok med det! Til og med dyrene de selger i dag skal være sexy og kule! Du finner all slags tilbehør til disse stygge giganthode-dyrene med svære "pene" øyne. De har sko, klær, sminke og alle slike livsnødvendigheter. Rosa kurver med fluffy pels på, og høyhelte sko med fluff på. Og ja, jeg snakker fortsatt om lekeDYRENE nå.

Lekemenneskene deres har gått lenger. Jeg vedder på at om kun et par år får du dildoer til Bratzene. De har til og med kommet med CD! De synger, folkens! Det er djevelens verk!

Klumse

Plutselig merket jeg at denne bloggen kan jo faktisk være litt morsom å fortsette på, selvom det er sånn et år siden jeg skrev sist.

I dag tenkte jeg på hvor stor klumse jeg er. Jeg klarte faktisk for en stund siden å snuble i en kjegle på Sandvika Storsenter. Jeg gikk bortover inne i gangen der, og trodde jeg kanskje snublet i en liten kant, men neida! det var en stor rød kjegle! Og det værste er at det skulle advare mot et hull i bakken, slik at man ikke snublet i det. Og i dag på skolen skulle jeg gå inn i skaprommet da jeg bommet helt på døra. Jeg var kanskje en meter unna og holdt på å gå rett i veggen. Enda en gang i dag viste jeg mitt sanne jeg. Jeg gikk opp trappen hjemme, og skulle ta til venstre forbi gelenderet, men måtte hoppe unna da jeg merket at jeg holdt på å svinge rett inn i gelenderet.

Men nok om det.