Ekte usynglige hester og kreppesengetøy.

Fortid. Bilder.

Det er noe merkelig med det. Når jeg titter på bilder fra sommeren for eksempel tenker jeg "for en fin tid det var". Jeg merker at jeg savner det. Og ikke bare litt. Jeg verker etter det. Jeg ønsker meg tilbake dit, men når jeg tenker meg var det egentlig kanskje ikke så utrolig spesielt som det føles nå. Man sier gresset er grønnere på den andre siden, men jeg syns det er mye grønnere i fortiden...

Jeg savner så mye, og så sårt. Jeg savner Polen-turen og stemningen jeg får når jeg tenker på kveldene der med vennene mine. Jeg savner sommeren for 1 år siden, da det var ordentlig sol og sommer. Jeg savner barndommen da alt var så lett. Det er jo ikke det at alt er så ille nå, for det er det ikke, men jeg bare savner. Noen har vel kanskje en spesiell følelse som er ekstra sterk og dukker ekstra lett opp - og da er min savn.

Jeg savner hytta i marka. Men det er ikke bare noe jeg innbiller meg. Der har jeg ikke vært på mange mange år, og jeg har så fine minner derfra. Det var meg, Tonje, Kristine.<3 -="" andre="" av="" bak="" br="" da="" de="" dem="" den.="" der="" det="" eldst="" en="" far="" fine="" g="" gikk="" gren="" grener="" hadde="" hest="" hesten="" hestene.="" hestene="" hoftene="" hoppe="" hoppet="" hver="" hvis="" i="" ikke="" innimellom="" it.="" kn="" kristine="" kunne="" lekte="" litt="" med="" meg="" name="" ned.="" noen="" og="" opp="" oss="" over="" p="" pappa="" pleiet="" r.="" r="" rakk="" rde="" re.="" red="" rn="" rne="" s="" seg="" sin.="" sitte="" skulle="" sn="" som="" stall="" stien="" store="" strakk="" striglet="" thorbj="" til="" tok="" toril.="" torilds="" tr="" tur="" usynlige="" ut="" ute="" v="" var="" ved="" vi="" you="">
Jeg hadde en stubbe. Alle de fine grenene var tatt, så jeg hadde en stubbe. Men det var den som liknet mest på en hest. De andre var jo bare lange rette grener, men min var en høy stubbe på ca en meter (som da var sånn 10 meter for lille meg), og den delte seg liksom litt øverst, så man fikk et sted å sitte. Den var veldig ekte og fin.

Og på kvelden satt vi inne. Peis, sjokolade, bok, stearinlys og mørke. Særlig mørke. Det var det beste. Det var så skummelt og mørkt inne, og så trygt inne (klisjé klisjé). Og da vi la oss sovnet jeg til den trygge lyden av stemmen til pappa og Thorbjørn utenfor rommene. Og det var kreppesengetøy.