I dag satt jeg på bussen. Jeg sitter egentlig veldig mye på bussen. Jeg begynner til og med å kjenne igjen noen 151-busser. Også er jeg snart på fornavn med alle bussjåførene, garantert. Og når man tar så mye buss som jeg (og mange andre i nærheten) gjør, ender ofte samtalene opp med å dreie seg om mennesker på bussen.
I Norge er vi veldig upersonlige på bussen. Folk gjør hva som helst for å unngå å komme i nærkontakt med noen på bussen. De setter vesken sin demonstrativt i setet ved siden av seg, eller setter seg på det ytterste setet - selv om bussen er helt full og noen gjerne vil sitte! Og om man sitter ved siden av noen - innerst mot vinduet - og skal av bussen er det ikke snakk om å si "unnskyld, nå skal jeg av jeg". Nei og nei, man skal "gjøre seg klar". Jeg kjenner det godt igjen, for jeg gjør det ofte selv også. Skal man av om ca. 100 meter begynner man å ta på votter/lue/skjerf. Man lukker vesken/sekken, og trer gjerne armene gjennom remmen på den når stasjonen nærmer seg. Helt til slutt - om nabositteren fortsatt ikke har tatt poenget - gjør man "the twist". Man dreier overkroppen mot midtgangen i et enormt hint om at man skal reise seg opp, og DA er man fri. Om naboen muligens er litt borte eller dum og du fortsatt sitter fast gjør man kremtet. Om dette ikke fungerer er man bare rett og slett nødt til å bruke stemmebåndet litt mer og si "erm...unnsk....?"
Noe som også er morsomt, er at etter alt dette snakket om hvor upersonlige vi nordmenn er på bussen, så satt jeg for kun noen dager siden og snakket om hvor irriterende det er når folk setter seg ved siden av deg når det er ledige seter rundt. Er man tre personer på en buss er det om å gjøre å sette seg lengst vekk fra hverandre, og om det ikke finnes et sete langt unna de andre er du dømt...
Neste gang jeg går på en buss og det kun er en annen skal jeg gå bestemt rett bort til personen, slenge bagen min i fanget hans/hennes og glise mens jeg hilser og sier "buss buss så får du en suss"!
Hurra, du har blogg! Og jeg fant den.. Jenny fra Berger her. Akkurat dette har jeg irritert meg over hele uka. Og så finner jeg bloggen din, og så irriterer andre seg over det også, og da blir jeg litt glad. Hvorfor kan man ikke si "unnskyld, kan jeg sitte her" eller noe, i stedet for å sette seg på bagen din fordi du hører på musikk og ikke ser dem(ja, liksom). Og så sure blikk fordi du burde ha forventet at de skulle sette seg der og flyttet sekken din leeenge før. Finnes ingenting mer irriterende enn en busstur.
SvarSlettLang kommentar. Bra jeg kan skrive det noen steder i allefall.